12. uke, Singapore sling og Kuala Lumpor

Overlevde ei natt paa taket i rottenes naturlige habitatt. Valgte alikevel aa ta de siste nettene i en sovesal de hadde paa lur.

Leser norske aviser i sjoemannskirka i Singapore

Brukte litt tid i Singapore til aa kike paa elektronikk. Det var vel i gjennomsnitt to hundre kronger billigere pr. tusenlapp. Ente opp med en Ipod nano 8GB ettersom mp3-spilleren jeg har fra foer sliter mer og mer med detox’en den badet i paa veg til Mexico.

I den norske sjoemannskirken i Singapore fikk vi norsk grillbuffet. Sabla god potetsalat! Etterpaa var det kaffi og vaffler. Goey med litt norsk miljoe igjen. Vi deltok ogsaa paa gudstjenesten som hovedsakelig besto i orgel og salmer. Hyggelig og oppbyggelig preken. Snakket mye med en familie som jobbet der nede og en eldre herremann som var paa gjennomreise. Den eldre hadde forsoekt seg paa Kilimanjaro to ganger uten aa klare det. Siste gang for to aar siden mens han var alvorlig syk. Veldig paagangsmot, det var litt synd paa han. De hadde gratis telefon til norsk hustelefon paa omraadet saa ringte hjem en tre kvarters tid.

Tok noen kabelvogner fra en skyskraper over til ei oey (Santosa). Der gikk vi i tunnel under et akvarium. Mye hai og sting-ray som svoemte over hodene vaare. De hadde ogsaa vanvittig mange typer krabber der. Jeg ble som en liten unge blandt alle krabbene. Paa grunn av mitt habile krabbenerdsyndrom saa blei igjen i krabbeavlukket ganske lenge for ytterlige studier av krabbens grasioese slentring over sandbunn. Etterpaa fikk vi med oss et delfinshow.

1. Singapore sling og vannpipe i Singapore 2. Eirik oppe i Skybridge mellom Petronas towers i Kuala Lumpur 3. Petronas towers i Kuala Lumpur (Malaysia) 4. Akvariumtunnel i Sydney 5. Cracybandet i Sydney

Paa kvelden gikk vi paa Crasy Elefant og saa et rockeband i 50-aarene rocke med Deep Purple og Jimmy Hendrix cover paa repotoaret. Det var bare meg og to til som klappet av et klientell paa 12 personer. Jeg syntes det var knall, spesielt gitaristen med viker, maane og oelmage. Han forvillet seg inn i lange psykadeliske soloer for hver andre sang, mens resten av bandet proevde aa finne annledning til aa avslutte seansen. Avsluttet med en Singapore sling og ei vannpipe paa et tunisisk sted, men vannpipen var for sterk saa jeg gikk hjem aa dadet.

Fikk neste dag lettet sekken for 6 kilo ved aa sende diverse tjaffs i baatpost. Gikk ogsaa en tur paa Singapore Sience Center. Mye knapper og interaktivitet saa jeg gikk heilt berserk. De hadde ogsaa kuler som gikk rundt omkring i roer i en stor maskin. Den trollbandt meg fullstendig saa ble staaende aa glo en halvtimes tid. Jeg knuffet ogsaa vekk mange dridunger som sto i veien for der kulen befannt seg. Vaktene ble hissige saa jeg maatte evakuere. De to siste setningen var forresten bare lureri. Tok nattoget til Kuala Lumpur. Tar en tur opp i Petronas towers og labber en tur over skybridge.

1. Eirik maaler hoyden i Sience Museumet 2. Jeg har blitt feit 3. Knoelen Knugge (Eirik) 4. Kjasse Lus (Audun) 5-6. Interaktivt spill der et kamera filmer deg og du kan loepe rundt aa vaere brikken som stopper ballen. Jeg kom paa toppscore! 7. Paa toget paa vei til Kuala Lumpur

Neste stopp Sydney, Australia. Masse fjas med nettet her saa faar ikke opplastet bilder, men kan proeve aa legge dem ut senere. Fikk skviset ut noen bilder paa fjesbok saa dere som har det kan jo sjekke det.

11. uke, Fullmaanefest og Phi Phi, Thailand

Alle bildene om fullmaanefesten er arrangerte. Vi drakk ikke boetter og avfeide alle bartendere med Chang, Singha, Tiger og annet tjaffs som kan foere til utskeielser av den sort mange finner usmakelige for den norske folkesjel av Einar Gerardsen anno norsk etterkrigstid.

(Sensurert etter onske av Oysein)

Rocking steady! Mette Marit, Kristen Gislefoss og Jan P. Syse. Legg merke til de moteriktige neonsolbrillene.

Jeg reiste fra Railey to timer etter Tone. Hun freste med buss 24 timer til Singapore. Hadde vist vaert heilt forferdelig. Jeg freste med buss og saa baat til Ko Pha-Ngan for aa moette Oeystein og Eirik. De hadde alt varmet opp ei natt med nesten fullmaanefest. Jeg var heilt kake pga av forkjoelelse og muligens en liten feber, men i de sene nattetimer kom jeg meg paa beina og klarte aa staa oppreist helt til jeg igjen fant senga. Jeg tok det relativt rolig etter forholdene med andre ord. Det samme kan jeg ikke si om alle deltakerne paa festen. Flere som stupte i sanda der vi danset knibe- og Audundansen, men jeg klarte aa baere dem vekk foer noen hoppet eller troekket paa dem. Jeg kjoepte en flaske vann til dem og sa de burde gaa aa legge seg. Usikker paa om de fulgte raadet mitt, for jeg trakk meg tilbake til stranden igjen saa fort de kunne telle hvor mange fingre jeg holdt opp.

(Sensurert etter onske fra Oeystein)

1. Kledelige neonsolbriller. Vi foeler oss sjarmerende, paa grensen til det uoppnaaelige. 2. TM staar for Tone Marit og hjertet vet dere vel alle hva symboliserer.

Neste dag ligger vi paa rommet aa drikker vann. Man faar en merkelig toerste etter noen runder pepsi-lett og muntre dansetrinn. Vi booker en baattur til land, nattbaaten kalt Abyss of eternal pain and suffering. Det skulle vist vaere senger der, men vi ligger rett paa doerken (gulvet) ved siden av et bur med kaniner. Sover likvel litt, men maa snu oss ganske ofte naar halve kroppen er lammet av tregulvet. En lengre busstur og ny baat foerer oss etter rundt 14 timer til Phi Phi. Ser fotballkamp da det er soendag.

Jeg er fremdeles ganske forkjoelet. Dette er symptomene:

Sykt stor slimproduksjon. Renner av nesa groenn goerre heile dagen og hoster opp mye groent slim. En kar som jobbet med spesialeffekter i Hollywood lurte paa om jeg alltid var saann, for da ville han ansette meg til aa produsere slim i sin neste splattermonsterfilm.

Tar oss en tur ut aa ser paa stedet de filmet The Beach med Leonardo DeCaprio. Vi leter etter fotavtrykk, men finner ingen. Treffer to jenter fra Sagebakken, Strai der jeg vokste opp/bor/mine foreldre bor der enda. Det er jo litt vittig at verden ikke er stoerre enn at man treffer Marie Bodin og Eirin Nepstad. De reiste rundt i verden aa besaa sae lide grann. Sagebakken 4life!

Har lest ut Roedstrupe med Harry Hole paa to dager. Det er ny rekord for meg hva lesning anngaar. Har ogsaa lest Life of Pi. Blir mye lesning for tiden p.g.a. forkjoelelsen. Det er noe dritt!

1. Svenske uten snus og dama til han som slo meg i 4-paa rad. Jeg knuste selvsagt Eirik og dama og hadde den arrogante engelskmannen paa kornet, men ble for arrogant selv og gikk paa en smell 2. Kuler an i turist thaiboxinglokalet. Turister kunne sloss i ringen og vinne ei boette hver. De gav det de hadde, selv jentene. 3. Kunne faa stekt Eirik om jeg ville for 70 bath. Se i menyen etter Friend fried. vittig. 4. Klatring paa the beach 5. Lett yoga paa the beach 6. Litt hoeyt opp saa matte ha hjelp. Hva syntes dere denne formasjonen likner paa?

Tok buss til singapore, mens Eirik og Oeystein flyr med Airasia. Brukte 27 timer foer jeg var sentralt i singapore. hotell, labbing, baat, minibuss, minibuss, buss, buss, buss, tbane, tbane, labbing, hotell. fikk heldigvis god buss paa natta. Jeg kunne legge settet tilbake og ok aircon. syntes det funket greit, men blir litt sliten etter saa lang reise. Bussen kjoerte fra meg paa grensa, men en vennlig Singaporer i midten av 20 aarene som jobbet som ingenioer tok bussen og tbanen med meg et stykke saa fant til slutt frem. Jeg har ikke noe Lonely Planet eller annen reisebok for Singapore saa var litt lost der en stund. Er ganske kjassen etter aa ha svettet minst 17 av de 27 reisetimene. Skal bli deilig med en dusj naa. Blir sjoemannskirken i morgen for en liten gudstjeneste og noen vaffler.

1. The Beach, Meg og Oeysten, Sagebakken 4ever!, scoutning at the bay, klatring, Eirik i solnedgang paa vei tilbake

Sykt dyrt aa bo i singapore. Bor paa taket under et halvtak paaa en terrasse for 12 SD. sikert rotter og fugler som spiser paa meg om natta:( vi faar se.

Faar legge ut noen bilder av Phi Phi senere, eller dere kan heller foelge med paa Eirik og Spillums blogger. Tror de skulle legge ut noen etter hvert.

10. uke, Paaske med besoek av Tone i Thailand

Næmen hei du,

har blitt litt surr i hva jeg kaller uke 8-9 og 10, men faar rette det opp med tida. Er heldigvis ikke av stoerre betydning.

Vi koser oss paa resturant. Er vi ikke skjoenne? Hva mener dere?

Tone lander i Bangkok 14. mars klokken 05:00. Jeg kom aa moette henne, men vi fant hverandre ikke foer 07:30. Hadde ikke stroem paa mobilen saa det ble litt knot. Etter mye frem og tilbake kom vi oss til busstasjonene og freste ned til Hua Hin. I Hua Hin tar vi inn paa et sabla fint rom og slapper av. Spiser sabla bra pad thai med mini reker paa stoerelse med et halvt blaabaer eller en kvart klype general om du vil. Kokken ble ganske sur hver gang jeg spiste der. Det var en familie gatematsjappe saa det var dattera som maatte lage maten og hun likte vist bedre aa bruke dagen paa overraskende vendinger i en thai saapeopera. Slapper av paa stranda og har thai-massage. Tar nattbussen til Ao Nang naer Krabi etter ei natt. Tone faar ikke sove noe som ubenhoerlig foerer til at ikke jeg heller faar sove. Jeg var saa dum aa utbasunere foer turen at om en av oss ikke fikk sove skulle den personen kunne vekkes slik at samtale kunne foeres. Tenkte jo ikke at det var jeg som kom til aa sovne foerst.

I Railey slapper vi av litt paa stranden foer forkjoelelsen kom aa tok meg. Den 17. mars ble jeg 25 aar ung. Foeltes veldig rart aa plutselig over natta bli et aar mer moden, voksen, rynkete og ansvarlig. Jeg har heldigvis ikke blitt saa gamel at jeg snakker om interioer enda, heller ikke at alt var bedre foer i tiden. Tone spanderte en sabla fin kajakktur rundt noen sabla fine klipper. Vi besoekte en Mangroveskog (Mikke Mus jakter ofte paa Skaftetryne med luftbaat i Mangroveskog. Husker ikke hvilke nummer, men det kan dere jo finne frem). En gal gjeng med aper som var glad i bananer moette oss paa ei gjoemt strand i en lagune. Vi foret dem med hendene. Veldig vittig naar en ape datt nedi vannet fra fjellet han klatret i. En ape hoppet oppi baaten og det var rett foer jeg maatte sleppe en fis for aa jage den vekk. Heldigvis kom det aldri til en show-down av den dimensjon. Aa vise tenner er en maate disse apene viser aggresjon paa saa da Tone flekket colgatesmilet sitt til en av apene ble den ganske hissig. Naar vi padlet bort begynte apene aa dykke etter bananene vi hadde mistet i vannet. Vist ikke at aper kunne dykke. Vi besoekte ogsaa ei strand med noen tusen krabber. Goey aa loepe etter dem. De saa ut som ei ert med bein.

Videre ligger jeg forkjoelet noen dager og saa blir Tone litt uggen etterpaa. Kutter ut malariagift tablettene litt foer tiden. Er dritt lei den hestekuren der. Foeler meg fin saa tror det har gaatt bra. Vi spiser god mat har det veldig fint sammen, men sykdom setter en bremser paa aktiviteter og sightsing. Tone var veldig flink sykepleier naar jeg laa rett ut og tror jeg klarte aa foelge saann noenlunde opp naar hun maate ha litt oppfoelging.

1. Tone i sin vante kajakkpositur 2. Paa vei inn i lagunen 3. En ape ypper seg og stjeler banmaner 4. Mangroveskog 5. Vi er lykkelige paa krabbestranda 6.En krabbe som likner paa ert med armer attacker 7. Ao Nang er fint 8. Tone slapper av etter en hard dag med aa pleie meg

Foelg med i neste episode. Fullmaanefest med Mette Marit, Kristen Gislefoss og Jan P. Syse. Bloggen ligger for tiden ei uke og noen dager bak skjema saa episoden er alt spilt inn, men de medvirkende vil heller ligge i sola og nippe til Chang enn aa srkvie blog. prates alle sammen! Haaper dere har hatt ei fin paaske med kvicklunsj og appelsin. Viktig med bensin i toppen av bakken. Tone tok forresten med noen fine pakker hjemmifra til bursdagen min fra pappa og mamma og kattene. Veldig goey!

vi sjadres…

8-9. uke, Vietnam

Sabla fint landskap i det flyet gaar inn for landing. Rismarker dekker landskapet og mennesker med straahatter jobber i dem. Noen planter ris med krummet rygg. En uten hatt driver fremover ei okse drassende paa en plog. De hoester risen sin og bygger demning. Det er goy aa bygge demning, noe de er tvunget til her siden det ikke finnes bevere.

Jeg leser i reisehaandboka at man maa passe seg for taxi/guesthousemafiaen paa flyplassen, men boellefroene klarer likevel aa holde meg for narr. Folg med…
Jeg ber taxisjaafoeren bruke taksameteret, noe han gaar med paa, men etter aa ha kjoert et par minutter ser jeg at han ikke har skrudd det paa alikevel. Naa paastaar han at det ikke virker og han skal selvsagt ha overpris for turen. Han velger aa foere en aggresiv fysisk holdning saa jeg lar saken ligge doed siden det er han som er paa hjemmebane. Jeg ber han kjoere til et backpacker hostell jeg har hoert mye bra om, og naar han slepper meg av kommer en kar og viser et kort med navnet paa det stedet jeg onsker meg til. Etter aa ha besett mae lide grann saa skjoenner jeg at jeg ikke er paa rett sted saa da tar jeg hatten og gaar (jeg har ikke ifoert meg hatt, men gjoer en pantomime bevegelse som om jeg hadde det. Det gjoer ikke spesielt inntrykk paa dem). Tusler rundt litt i gamlebyen og finner omsider stedet jeg vil bo. Det viser ser raskt at flere der allerede har vaert gjennom akkurat det samme. Savner Laos den foerste dagen, men det gaar over naar jeg treffer hyggeligere lokale folk de neste dagene.

Det blir grilling og sosialisering paa taket foerste kvelden, samt en tur ut med gjengen jeg treffer der. Treffer ogsaa en gjeng som jobber paa den danske ambasade og jeg forsoker aa formidle Ut i vaar hage joken om danskene som ikke forstaar hverandre, noe de forstaar enda mindre av. 4 paa en moped en foroevrig ingen sak. Neste dag labber jeg meg vill i gamlebyen, men finner omsider veien hjem. Det var anbefalt i reisehaanboka aa gaa seg litt vill saa jeg gjoer det forsaavidt med vilje. Gaar man en halvtime uten kart i dette virvarret av gater, mopeder og cyclos (halvparten vogn, halvparten sykkel) saa bruker man lett halvannen time tilbake. Greie folk paa hostellet fra alle steder av verden saa faar mange gode tips om hvor og hva jeg boer gjoere i US of A og Australia. Etter to netter i Hanois braak og stress drar jeg til Halong Bay.

1. Ute i Hanoi 2. Danskene fra ambasaden forstaar ikke joken om spraaket 3. Ute i Hanoi en annen gang 4. Kan dere finne den hemmelige teksten? Forslag kan postes i kommentarfeltet

Halong bay har et sabla fint landskap. Bedre at dere ser paa bildene enn at jeg legger for mye ut om det i tekst. Ifolge myten var det en drake som stupte i sjoen her og laget landskapet. Er innom ei enormt stor hulle ogsaa paa ei av oeyene. Padler litt rundt i kajakk ogsaa sammen med ei fra Thailand, men ho er fat-ass saa klarer nesten ikke svinge ettersom hun sitter forran og vekten hennen graver ned baugen i vannet. De to dagene jeg har her prater jeg mye med et eldre fransk par (65+). De kan ikke engelsk saa de forstaar ikke noe av det jeg sier. Jeg kan ikke fransk saa jeg forstaar ikke det de sier. Faar alikevel en meget god tone saa vi prater alle i vei. Foerste natten sover jeg paa baaten og faar sabla god sjoemat. Neste dag ankommer vi den stoerste oeya, Cat Ba Island, og labber opp et fjell. Sover paa fint hotell med sjoeutsikt og treffer en fin gjeng paa Blue Note, bla noen fra Sydney og tyskland jeg siden treffer igjen paa nattoget til Hue og selve Hue.

1. Halong bay 2. Hule i en av oeyene vi besoekte 3. Vi klatret opp et fjell pa Cat Ba Island 4. Vi klatret opp et jerntaarn paa fjellet. Jeg gaar ikke paa inginoerlinjen og likner heller ikke paa Byggmester Bob saa jeg kan ta feil, men staar du  med all vekt paa en av disse plankene saa faller du 30 meter. Dette pga tyngdekraften. 5. Halong bay sunset

Nattoget har sovekupe med baade soft og hard sleeper. Jeg faar hardslepper, mens alle andre vestlige faar softsleeper saa jeg deler en knoettliten kuppe med fem vietnamesere. Han ene har de stoerste oeyenbrynene jeg har sett paa lenge, men det viser seg at han er professor saa den saken forklarer seg greit. Han er stoedig i engelsk etter aa ha jobber flere aar i Europa, USA og Australia saa han oversetter for de andre lokale som stiller meg snodige, men vennlige spoersmaal. Videre kan professoren fortelle meg mye om krigen mot amerikanerne og spesielt om deres bruk av Agent Orange. Hans felt er nemlig jordbruk. Ettervirkningene av sprayinga varer vist nok i 50 aar fremover i tid fra just nu. Agent Orange oedelegger avlinger og foerer til misdannelser paa folk og fe. Veldig hyggelige alle de lokale i kupeen, saa er glad jeg fikk denne muligheten. Hadde egentlig bestilt tog til Danang for aa busse en halvtime til Hoi An, men professoren overbeviser meg om aa hoppe av i Hue, samt at tyskerne og australierne ogsaa skal av her, saa jeg hopper av i det floeyta gaar for avgang videre.

I Hue faar jeg sett Kongens gamle “Citadel”. Et sykt stort kompleks saa er imponerende selv om mye er bombet i stykker. Tar meg ogsaa en tur paa elva og er innom gravstedene til forskjellige kongene av Nguyen dynastiet, samt en pagoda/tempelting. Mye imponerende byggverk. I Thien Mu Pagodaen staar bilen til munken som brente seg selv i protest mot undertrykkning av buddhismen paa 1960 tallet ei gang (1964?). Dere som har hoert paa Rage Against The Machine husker sikkert coveret paa foerste albumet?

1. Bilen munken brukte foer han satt fyr paa seg selv 2. Pagoda/tempel 3. Litt av gravkomplekset til en av kongene 4. People from down under

Hoi An er skreddernes by. Hadde ikke tenkt aa kjoepe noe, men fikk mail fra Eirik som kunne fortelle at han og Oeystein hadde gaatt fullstendig amok. Han sendte med med et par anbefalinger. Jeg gikk inn til en skredder de hadde anbefalt og endte opp med et par ting selv. Heldigvis var sekken min allerede full, saa hadde ikke plass til aa kjoepe mer enn jeg gjorde. Handlet dressjakke, skjorte og dongeribukse hos skredderen og sko hos skomakeren. Alt haandlagd og veldig billig. Eirik kjoepte minst 7 skjorter, 10 slips og 2 dresser saa vidt jeg husker han fortalte. Ellers traff jeg igjen Karoline og Elise jeg hadde moett i Laos. Delte rom med en Koreaner som sto opp halv syv paa morgenen hver morgen saa ble lite soevn. Besoeker My Son, kultur, ruiner, gamel sivilisasjon og den pakka der.Bestilte fly til Saigon, men maatte ta bussen til Danang som er naermeste flyplass til Hoi An. Er litt sloev paa morgenen saa kommer ikke av bussen foer 15-20 km etter Danang. Saa jeg maa labbe tilbake igjen. Jeg kan jo ikke veien og det er litt for langt i forhold til den tiden jeg har, men heldigvis faar jeg skyss med en moped. Sekken min er 19,25 kilo naa saa sliter med aa ikke faa overvekt bakover og dette av. Alt ender godt.

I Saigon moeter jeg Eirik og Oeystein igjen. De kommer fra Nah Trang. Godt og varmt her med hoey luftfuktighet. Veldig deilig etter konstant regnvaer i Hue og Hoi An. Saigon hadde i folge reisehaandboka mi et heftig uteliv foer komunistene kom aa ba folk ta seg ei bolle. Vi var ute aa feiret Oeysteins bursdag den 10. mars, men det virket ikke som komunistene hadde bakt nok boller. Det var et sydende liv.

Har besoekt Cu Chi Tunnelene som ligger et lite stykke utenfor byen. Vietcong bygget et vanvittig stort hulesystem og klarte aa kontrollere et stort ruralt omraade selv saa naerme Saigon som var senter for Soer-Vietnam regjeringen og Amerikanernes combat troops og bomber planes. Spennende aa krype rundt i hulene som var trange og klamme. De bygget i tre plan, der de dypeste var paa mellom 8 og 10 meter. Neste dag var jeg innom reunification palace som kommnist tanksene braket gjennom da de inntok Saigon. Besoekte ogsaa krigsmuseet der de hadde utstilt alt mulig av krigsmateriell, tanks, bombefly, helikopter, guns and granandes osv… Mange grusome bilder og historier fra krigen gjoer inntrykk.

 

1. My Son ruiner 2. Ny dressjakke og skjorte i Hoi An 3. Cu Chi tunnel 4. Bilijard i Saigon foer vi feirer bursdagen til Osten

Eirik har dagen foer reist til Kambodsja, den historien kan dere foelge paa hans egen blog. Meg og Oeystein tar flyet til Bangkok. Hovedsekken veier 23 kilo naa, mens dagstursekken veier 5-7 kilo. Bangkok er varmt og klamt. En inder tilbyr oss et rom uten vindu der det lukter bais, fis og Mosby skoles skolemelk paa en gang. Vi takker nei og finner et annet sted. Gaar ut aa ser fotballkamp og hilser paa en elefant som labber rundt midt i gata. Jeg sover fire timer og drar for aa moete Tone paa flyplassen fem paa morgenen. Oeysteins videre historie uspiller seg sydover i Thailand, men den historien kjenner jeg ikke enda.

 

 Befinner meg naa i Krabi omraadet sammen med Tone. Det faar bli en annen blog. Hadde litt….

Vietnam

Se det ja, naa sitter jeg i  Hanoi, Vietnam.  Har alt etter 2 timer blitt lurt 7 dollar av taxi og guesthouse mafiaen saa dette blir goy:(

Drar til Halong bay noen dager og saa videre sorover i Vietnam. Ville bare si ifra hvor jeg var. Mye hardere miljo her en elskverdige Laos. Eirik og Oystein  reiste  til Hue alt i dag med buss 22 timer i stedet for fly til Hanoi som meg, saa ser nok ikke dem paa en mnd. Har ellers oppdatert Laos bloggen i gaar saa den er ferdig. snakkes…

7. uke, Luang Prabang, Phonsavan, Vang Vieng (the swedes from Norway, UXO og wiskey eller kreatorium?

Haloisen folks!

Starter ukens reiseblogg med et dykkerbilde fra Kendwa, Zanzibar. Fikk enelig noen bilder paa mail fra noen som hadde undervannskamera. Tror det er meg til hoyre, mens Eirik og Oeistein er bak de to jentene i forgrunnen.

Vi dykker paa Zanzibar

Avslutta sist med at jeg befannt meg i Luang Prabang, Laos. Jeg er fremdeles i Laos, men har tassa litt sydover. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt aa bruke saa mye tid i Laos, men her trives jeg som hons paa vagle. Lokalbefolkningen er vennlig og tar det veldig med ro. Ikke noe mas naar man kikker paa noe paa markedene. Det er en avslappet stemning som smitter over paa de som reiser her. Alle utesteder maa stenge halv tolv, folk staar opp tidlig her for aa gi allmisser til munkene, men folk motes heller tidligere. Bonusen er at Laos er billigste landet i Asia. Ei flaske Beerlao paa utesteder koster 10.000 kip noe som tilsvarer 6.50 norske riksdaler. Ikke nok med det, den er dobbelt saa stor! 625ml som tikker inn paa 5% medisinstyrke til prisen av tillegg for raaloek paa bensinstasjonen. For de av dere som royker kan jeg medele at ei 20 pakkning Mallboro ligger paa rundt 10 kroner. For dere andre som holder avstand til slikt og folger Grete Rodes og Fredon Lindebergs smale sti saa ligger et maaltid mat paa mellom 10 og 30 kroner. 10 kroner er gjerne en snadder wok, mens 30 kroner tilsvarer steik/biff.

Koste meg noe veldig i Luang Prabang. Eirik og Oeystein tok det veldig med ro saa jeg farta rundt en del paa egenhond og besaa mae lide grann. Veldig fin by aa sulle rundt i noen timer til fots. Legger ved et par bilder jeg knipsa. Var innom en del Wats, templer, ogsaa. Museumet her er i kongens gamle palass saa der fikk jeg sett mange flotte skatter han hadde faatt i gave fra andre nasjoner. Alt fra maanestein fra USA til elfenbeinsfigurer og gull og edelsteiner. Det er komunistene som styrer i Laos naa. Saa vidt jeg forsto ble kongen sendt nordover i landet i fangeleir for aldri aa bli sett igjen ei gang i 1975 da Pathet Lao tok over. 

1. Her ser dere litt arkitektur fra Luang Prabang 2. Idyliske Big Tree Cafe 3-4. Wat Xieng Thang 5. Fra Phu Si tempelet, den sovende Buddha

Neste dag tok jeg en liten elvebaat opp Mekong elva til Pak Ou caves. Det er ei limestonehule full av smaa buddhafigurer folk har satt igjen og ei hule med et tempel inni. Var egentlig litt lei av aa sitte i baat paa Mekong, men jeg gjorde et stopp i en riswiskeyvillage paa vei opp saa det ble ikke saa lenge av gangen. Lao lao er rett og slett ris tilsatt litt gjaer, kokt og destilert. Styrken ligger paa spennende 30-50% mente de, men det smakte kjass saa det ble med smaksprovene.

1. Ris i bunnen av tonna, ild unner, kokes opp, dampen kjoles i toppen og drypper ned i roret. Samles i krukke. 2.  Vicere tester litt Lao lao (riswiskey). Dette bildet er egentlig fra Phonsavan, men passet bedre inn her.

Eirik og Oystein tar den 22. februar bussen til Vang Vieng. Jeg onsker aa faa med meg Plain of Jars og tar bussen til Phonsavan, en liten avstikker paa veien sorover. Kjorer gjennom et fantastisk fjelllandskap i 8 timer. Her finnes ikke buer eller tunneler saa lengste strekket rett frem var ikke lenger enn 10 meter. Autovernets tid er enda ikke kommet til Laos saa fjellskrentene paa 200-300 meter foltes til tider truende. Problemet med uoversiktelige svinger loeses ved aa tute litt for svingen. Om man ikke faar et svar kan man regne med klar bane. Forbikjoring i oppforbakke i ytersving med motgaaende trafikk i gamel buss som er fullastet ville kanskje dere der hjemme i Norge annse som problematisk? Det er i saa fall bare fordi dere ikke vet aa tute paa de rett stedene. Kjopte noen sabla gode friterte bananer der vi stoppet for lunsj.

Phonsavan ble ganske hardt bomba under Vietnamkrigen. Et bombeangrep hvert 8 minutt i ni aar tilsvarer et tonn bomber for hver person som bodde i Laos. 30% av bombene eksploderte ikke saa det er et stort problem for lokalbefolkningen selv i dag. UXO staar for unexploded ordnance og blir ryddet av UXO Lao og MAG (Mines Advisory Group, GBR.). Jeg tok en tur innom kontoret deres her i Phonsavan for aa studere saken naermere. Jeg hadde alt faatt inntrykk av at det fantes en del skrapmetall fra krigen etter som en del gjaerder, fundament, aksebeger, griller og honsehus besto av bomber og granater og russiske tanks. Skal ikke prate for mye om dette saa runder straks av om denne saken, men forstaa at Laos er et lutfattig land og at de ikke toerr aa rydde nytt land til jordbruk fordi det ofte er da det smeller av ei bein, en arm, ei oye eller et liv. Mye av bombelasten besto av clusterbombs, raketter som deler seg over maalet og ut kommer hundrevis av smaa granatliknende baller. Det er ofte disse folk kommer borti. Amerikanerne provde aa bombe Ho Chi Minh trailen, men viste ikke hvor den var saa de teppebomba hele omraadet. Laos ble sett som nokkelbrikken i Dominoteorien for dere som har hort om den. I Phonsavan sover jeg for 10.000 kip/6.50 NOK natta. Det billigste saa langt.

1. MAG har rydda omraadet rundt Plain of Jars site 1,2 og 3. Betongklosser i bakken anngir hvor mann kan gaa og hvor man risikerer aa bli sprengt. 2. Gjestehuset jeg bodde i hadde flere monter med rester fra krigen. Dette er et av dem. Langs veggene sto det 1 meter hoye granater og mitralioser.

Plain of Jars er en rekke steinkrukker som stammer fra langt tilbake i tid (beklager den daarlige noyaktigheten, jeg skammer meg). Paa folkemunne mener mann at de ble laget for aa oppbevare Lao lao (riswiskey) etter at de beseira noen de sloss mot ei eller anna gang (ahhrrg…). I Laos kremerer mann sine venner og familie i stedet for aa begrave dem saa de laerde mener krukkene ble brukt til aa oppbevare asken som er igjen etter en slik prosess. Det var ganske harde kamper her under krigen saa en del krukker odelagt som dere ser paa den naermeste krukken paa det forste bildet. Jeg tok ogsaa turen innom ei hule Vietcong hadde gjomt seg i, men som amerikanerne klarte aa bombe taket paa saa det ramla ned paa de som sov der. Fint aa reise litt aleine. Treffer lettere nye folk og deilig frihetsfolelse. Inkludert i turen var ogsaa et stopp i wiskeyvillage. Dette stedet laget mye bedre wiskey. Er ikke saa mye mer aa gjore i Phonsavan saa har bare ei natt her for jeg tar bussen til Vang Vieng. 

Krukkene fra the Palin of Jars. I bilde nummer to lener jeg meg mot kongens krukke, den storste av de alle. Han var enten glad i wiskey, eller veldig tjukk.

Ankommer Vang Vieng paa natta, men ved hjelp av presis navigasjon og mange raad fra velmennende fulle backpackere som peker litt hver sin vei saa finner jeg guesthouset Eirik og Oystein har ordnet tremannsrom i. Neste morgen drar vi paa tubing. Har dessverre ikke noe bildet fra dette, men tror Eirik eller Oystein legger ut noen etter hvert. Tubing bestaar av at man leier ei king-size badering og tar en tuk tuk opp et stykke langs ei elv. Her hopper man uti elva og driver “stille” nedover. Man faar gjerne en skokk unger ogsaa med paa laset. Eirik har rekorden med tre unger pluss seg selv (obviously (with the nobs on)) i baderingen saa han sleit litt med oppdriften. Med faa meters mellomrom hist og her langs elvebredden ligger utesteder/puber man kan kjope oel og drinker eller noe magisk fra den spesielle menyen (strenge lover, men ingen politifolk gjor at man finner en del knarkere her. Ulovligheter selges i de fleste resturanger og utesteder og er billigere en Coca Cola). Det geniale er slengtauene de har paa alle sjenkestedene. Noen av dem var ganske hoye og man fikk bra fart ved aa klatre opp i noen taarn de hadde bygget. Dette ble seff bare goyere og goyere. Vi tok turen ned med noen svensker og traff paa en del folk fra Mekongbaaten. Veldig sosialt, selv om man maa skrike litt gjennom tecno fra sprengte hoytalere. Faar spilt litt fotball for forste gang paa turen med en unge langs elvebredden og klatret litt i noe bambus byggverk. Fikk skikkelig klatreappstinenser ettersom tubinga gikk langs noen fantastike fine klatrefjell. Fikk gjort mine forste gode gjerninger ogsaa da jeg maatte dra av et eldre fransk ektepar fra ei grunne. De ville ikke bli blaude ved aa gaa ut av baaten sin. Treffer en eldre hollender som ikke prater om annet en skoyting paa den hellige bislet isen (det forste han reise for aa se naar han kom til Norge) og kong Haakon. Han forteller meg ogsaa historien om the sweedes from Norway som vist nok alle paa mekongelvebaaten hadde kalt oss uten at vi selv viste det. Ser denne bloggen blir sabla langt, saa skal spare dere for den historien, men vi blir i hvert fall fire netter her. Sykler rundt aa ser paa huler og bader og er som regel paa Smile bar paa kvelden og snakker med andre backpackere.

Store huler som det tar en halvtime aa labbe rundt i. Stalkitt/dryppstein.

Oystein og Eirik paa vei til hule. Eirik og skog med trapp. Oystein og Eirik sykler i fint fjellandskap. Audun og Oystein og Eirik leker Indian Jones i hule. Audun og nordmenn paa Smile bar.

Neste desinasjon Ventianne, hovedstaden. Sleit en del med aa finne plass aa bo pga hoysesong, men finner til slutt ok hotell (fysj aa dyrt (relativt)). Vi feirer Eiriks bursdag, men er alle slitne etter reisen, saa det blir en tidlig kveld. Jeg er noe inni heiane i tvil paa om jeg skal ta flyet til Hanoi eller 22 timer buss til Hue i Vietnam. Har ikke saa god tid i Asia som jeg trodde. Her kunne jeg godt vaert et par mnd lenger enn de 7,5 ukene vi har. Vurderte aa droppe heile Vietnam for aa reise ned Laos og inn i Cambodia, men naa ser det ut til aa bli Vietnam paa meg uansett. Tror jeg velger aa reise litt aleine igjen. Har ei uke kortere reisetid nord for Bangkok fordi jeg vil vaere i Bangkok den 13. mars i stedet for 20. mars. Kofor daa daa? Fordi pys kommer paa besoek igjen. Kofor daa daa? Fordi det var litt lenge aa vaere borte fra hverandre. Kofor daa daa? (lang historie kort, det gleder jeg meg til).

Jepp, hyggelig at dere var med heilt til slutt. Blei litt vasete, men sov for lenge i dag saa da blir jeg litt treig i knotten. Vanskelig aa spare dere for all Laos historien, men jeg klarte aa viske det ut foer jeg publiserte bloggen. Haaper alle faar lyst aa reise her, du faar det garantert goy og de lokale er fattige og trenger litt turistpenger. Prades…

Her er adressen til MAG for dere som vil vite mer om dette http://www.mag.org.uk/.

6. uke, Thailand og Laos

Se det, se det folkens. Koser oss paa tur. Begynner ukens blog med et bilde der vi ser ganske fornoyde ut.

Meg og Eirik ser fornoyde ut.

Har ikke heilt kommet over Kilimanjaroturen enda saa her har dere et par bilder til. Doktor Eli sendte meg noen bilder paa mail som kan bidra til ny innsikt for dere lavlandstravere om hvordan det er aa eventyre seg opp Kili. De tre siste er fra Lars-Kristian. Jeg hadde som sagt ikke strom paa mitt kamera under kilituren, saa maa derfor legge ut bilder litt ettersom jeg faar tak i dem.

Paa det forste bildet er vi et sted paa veien mot Kibo hut. Paa det andre bildet spiser vi middag paa Kibo hut (4800). Det tredje bildet er av kolonialbriten som eide hotellet som arrangerte turen. Det fjerde bildet viser isbre paa toppen av kili. Det femte er jeg usikker paa, men trolig 3800 moh et sted.

Gleden over aa reise sitter fremdeles sterkt i kroppen. Noen dager kan man fole seg sliten, men litt snus og en Singha eller Beerlao pleier aa ordne den biffen. Unntaket er at baade mormor og farfar har dod med faa ukers mellomrom. Det har vaert hardt aa vaere saa langt borte under slike omstendigheter. Har ikke mulighet til aa reise hjem i begravelse da det vil koste mangfoldige tusen. Det er litt spesielt aa vaere paa andre siden av jorden naar slikt skjer. Det eneste man kan gjore er aa sette seg litt for seg selv og prove aa ta et stille farvel.

Asia reisen har begynt. Tidlig den 9. februar lander vi i Bangkok. Med hevet brystkasse praier vi taxi og kommer oss til backpacker omraadet i denne byen sydende med liv. Den fjerne oesten skal dokumenteres! Plutselig angriper jet-lagen og vi faller i sovn. Dramatikken er utholdelig.

Bangkok ble en slags doesig vugge for meg. Trengte noen dager paa aa hente inn ny energi. Jeg hadde lest meg noe inne i heiane opp paa Kina. I den sydlige Yunnanprovinsen av Kina ville jeg reise. Vaermeldinga for den neste uka var regn og 5 grader celcius. Jeg vet ikke om de har like flinke vaermeldere som Kristen Gislefoss, men jeg tok ingen sjanser. Ble derfor litt styr aa finne ut hva jeg skulle i stedet. Dette er vel egentlig ingen plage.

I Bangkok satset jeg likvide verdier paa at city skulle slaa united. Dette er jo et klassisk hat-oppgjor. Eirik sverger til united, mens jeg av og til florter litt med city selv om jeg holder med gunners. Det var slik jeg vant en Beer Chiang den gangen jeg reiste i orienten (united 1 – city 2).

Thaiboxing var snadder. De forste kampene var med unggutter i 45 kilos klassen saa det startet med litt mildt voldt foer de store gutta ankom. Hovedkampen, kamp 7, veide inn paa 74 og 74,5 kilo. Interresant aa se hvordan de forskjellige utoeverne prioriterte forskjellige taktikker. Noen ville denge motstanderen som i bryting. Noen oensket aa sparke krok paa motstanderen (kommer en ganske kip fotblad mot rompe/laar klaskelyd. Tror jeg hadde ungaatt denne taktikken bare paa grunn av dette). Andre ville helst gi den klassiske knytteneve paa tygga til motstanderen. Flesteparten folte det var greiest aa mokke kneet mot nyrene til han de fighta mot. De lokale tilskuerene vedda stor valuta. Forsto aldri hvordan systemet deres fungerte, men de vifta som regel to eller tre fingre i lufta saa fort at man lurte paa om de ville fly. Etterpaa gav de hverandre penger. Jeg tror kanskje han som vifta fingrene fortest vant pengene. Det hadde rett og slett ikke noe med thai-boxinga i ringen aa gjore, men var en slags Thailands versjon av OL-floka. Blir selvsagt noen turer med tuk-tuk. Mye eksos i Bangkok.

1. vet ikke heilt 2. Thaiboxing

Tar et nattog nordover til Chiang Mai. Saa vidt jeg husker var det 10 timer det tok. De gjor om to og to seter til senger. Fungerte veldig bra. NSB ta dere ei bolle. Ankommer Chiang Mai. Etter flere dager med lavt tempo foler jeg for fart og spenning. Trenger aa blaase ut litt krutt. Tiltak blir gjort, men jeg angrer en del akkurat naar det staar paa som verst. Eirik er litt i limbo, men jeg drar han ut av det og overbevisser han om at det er goy og godt for sjelen aa hoppe ut fra en taarn 50 meter over bakken kun sikret med et ACME-strikk i beina. Time to go Bungy jumping! Tar taxi et stykke paa vei og saa et stykke inn i skauen. Her har de rigget et 50meter hoyd taarn med transportkurv. Under er en liten vanndamm. Noen andre reisende hopper i det vi ankommer. De hoier og skriker mye og noeler litt foer de hopper. Ser enkelt og greit ut. Ikke noe problem tenker jeg. Av en eller annen grunn har jeg mye selvtilitt den dagen. Det skal koste meg dyrt. Jeg veier inn paa fattige 75 kilo. (Reisen har revet av meg 5 kilo hoyeksplosivt Straismannkrutt. Fra naa av kutter jeg alt gronntfor og spiser bare biff og pomfri). De spor om jeg vil duppe nedi vannet foer strikken drar meg opp igjen. Jeg takker ja til dette siden det ser mye mer beinhardt ut. De kan ikke love at jeg kommer nedi vannet fordi de ikke er saa flinke til aa justere strikken. Jeg var ikke noe glad for aa hore det. De vi har truffet paa i ettertid sier det ikke er noe saerlig aa hoppe stikk i Thailand fordi de er saa laxe paa sikkerhet. Jeg setter meg i kurven og den beveger seg oppover taarnet. Foler meg fremdeles sikker paa at dette gaar glatt som aa klatre opp i pipa paa Strai Kjokken. Paa toppen reiser jeg meg og gaar til kanten. Hoppemannen som er med opp kaster utfor strikken. Jeg holder meg fast i rekkverket med en arm paa hver side og lofter meg selv opp i det strikken gaar utfor og det kommer ett rykk. Jeg blir nesten dratt utfor og blir litt redd (, men paa en mannlig maate). Hoppemannen sier jeg ikke maa kike ned, men paa fjellene rundt. Jeg kiker ned. Drid au, jeg blir ganskje skjelven. Jeg skjelver faktisk litt menst jeg skriver dette. Jeg roper fytti katta, men det hjelper ikke noe serlig. Jeg puster litt og angrer meg noe veldig. Vurderer ikke alvorlig aa kjoere vogna ned igjen, men hypofysen presser paa med anti-hoppe enzymer. Jeg sier ready til hoppemannen og han teller ned fra 3 til 1. Jeg nynner litt paa “du skal faa en dag i morgen”. Three—two– kiker paa fjellene og faller for one. Sykt kick. Treffer vannet og gaar nedi til brystet. Snadder! Tar en tur til nattmarkedet for aa roe nervene med litt pruting paa noen t-skjorter.

1. Paa vei opp til dodens plataa 2. Staar der aa psyker 3. I fritt fall 4. Paa vei opp igjen etter aa ha truffet vannet

Tar en trekkingtur til jungelen i tre dager, to netter. Litt skuffet over at vi ikke ser noen dyr, fugler, insekter eller spennede planter. Kunne liksegodt gaatt fem runder i lysloypa. Vi bor i noen landsbyen med fjellfolk som har vandret inn fra Tibet og Kina de siste 200 aarene. Mange hons som kakler rundt. De har en gitar paa lur saa jeg spiller Stairway to Heaven med Led Zepplin. De er ganske fornoyd med det, men naar meg og Eirik proever aa dra Reinert med beinet faar de nok halvveis i forste verset. Vi begynnte litt for lyst saa det hele ble ganske pinlig:) Jeg spiller noe Pink Floyd og Rocking in the free world med Neil Young saa da faar jeg respekten tilbake. Ganske kalt om natta. Neste dag bader vi i et veldig fint fossefall. Brenner baal begge nettene og kjaser med de andre paa turen. Siste dagen var desidert goyest. Vi startet med aa ri paa elefanter. Meg og Eirik sitter i ei korv paa ryggen, mens en elefantrytter sitter paa hodet. Paa ruta vi folger er det noen taarn med lokale som selger bananer og sukkerror vi kan gi elefanten. Meg og Eirik er litt kipe og kjoper ikke noe, men da nekter elefanten aa gaa videre. Vi kjoper derfor en bundt sukkerror. Det viser seg at det er ganske goy aa fore den. Den slenger bare snabelen sinn opp til oss paa toppen av ryggen. Den suger inn og vi stapper et sukkerror i det ene neseboret. Dette gjentar seg hvert 1,5 sekund saa vi gaar tom i lopet av 20 sekunder. Halvveis i turen spoer jeg om jeg kan sitte paa hodet aa styre. Elefantrytteren hopper bak til Eirik og jeg foeler meg som Hannibal over alpene der jeg sitter paa elefantknotten og prover aa ikke dette av i nedoverbakke. Saa er det tid for bambusflaate paa elva. En guide forran og fire turister bak. I et par av strykene kjorer vi oss fast saa alle tryner. Jeg kiler beinet mellom to bambusstenger og Eirik forstur tommelen. Siste stykket staar jeg forran og tar oss noe ukontrollert ned de siste par strykene. Det er paa haaret at jeg klarer aa unngaa en stor stein saa jeg tror de andre turistene var glad naar vi var ferdig.

1. Will og Scott (Am.) koser seg med en royk i bekken 2. Idylisk bekkefall 3. Eirik i rismark utenom sesongen 4. Samling rundt baalet. 5. Rundt baalet fremdeles 7. Goy kroll paa treet. 8. Fossen vi badet i 9. Elefantridning med noen av de vi var med 10. Jeg er kongen paa elva og loser turistene ned

Tar buss 8 timer til Chiang Khong. De har presset inn 3 i stedet for 2 seter paa den ene siden saa vi sitter sykt trangt. Naa er vi paa grensa til Laos. Grensa mellom Thailand og Laos er Mekong saa vi tar en baat neste morgen og freser over til Huay Xai, ordner oss visum og slenger oss paa en saakalt slow-boat ned mot Pakbeng. Harde trebenker og trangt om plassen i 8 timer, men goy aa vaere paa legendariske Mekong. Godt foersteinntrykk av Laos. Snille mennesker saa langt, og god mat. Neste dag tar vi slow-boat til UNESCO listete Luang Prabang. Nye 9 timer paa trebenker og enda trangere plass. Tror de skvisa inn 110 folk paa en baat beregnet til 80. Noen turister er feige aa nekter aa vaere med. Blir litt lei paa slutten, men digg aa sitte med ei oel paa elvebaat i Mekong mens man leser godt lektyre.

1. Mekongelva, landsby og fjell 2. Ungene syntes det er goy naar folk ferdes forbi. Elva er eneste mulighet for kontakt med omverdenen. Finnes ingen veier her. 3. En fisker 4. Idyliske mekong 5. Utsikt fra en riswiskeylandsby ved Mekong jeg var innom 6. The Beerlao superhero

Luang Prabang er fin by. Liker meg veldig godt saa langt i Laos. Har sett en del spennende arkitektur og mye fine buddhist templer. Finner ogsaa et scandinavian bakery her saa vi faar godt frokost. Utsoekt og billig mat her. soo long/…