Vietnam

Se det ja, naa sitter jeg i  Hanoi, Vietnam.  Har alt etter 2 timer blitt lurt 7 dollar av taxi og guesthouse mafiaen saa dette blir goy:(

Drar til Halong bay noen dager og saa videre sorover i Vietnam. Ville bare si ifra hvor jeg var. Mye hardere miljo her en elskverdige Laos. Eirik og Oystein  reiste  til Hue alt i dag med buss 22 timer i stedet for fly til Hanoi som meg, saa ser nok ikke dem paa en mnd. Har ellers oppdatert Laos bloggen i gaar saa den er ferdig. snakkes…

7. uke, Luang Prabang, Phonsavan, Vang Vieng (the swedes from Norway, UXO og wiskey eller kreatorium?

Haloisen folks!

Starter ukens reiseblogg med et dykkerbilde fra Kendwa, Zanzibar. Fikk enelig noen bilder paa mail fra noen som hadde undervannskamera. Tror det er meg til hoyre, mens Eirik og Oeistein er bak de to jentene i forgrunnen.

Vi dykker paa Zanzibar

Avslutta sist med at jeg befannt meg i Luang Prabang, Laos. Jeg er fremdeles i Laos, men har tassa litt sydover. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt aa bruke saa mye tid i Laos, men her trives jeg som hons paa vagle. Lokalbefolkningen er vennlig og tar det veldig med ro. Ikke noe mas naar man kikker paa noe paa markedene. Det er en avslappet stemning som smitter over paa de som reiser her. Alle utesteder maa stenge halv tolv, folk staar opp tidlig her for aa gi allmisser til munkene, men folk motes heller tidligere. Bonusen er at Laos er billigste landet i Asia. Ei flaske Beerlao paa utesteder koster 10.000 kip noe som tilsvarer 6.50 norske riksdaler. Ikke nok med det, den er dobbelt saa stor! 625ml som tikker inn paa 5% medisinstyrke til prisen av tillegg for raaloek paa bensinstasjonen. For de av dere som royker kan jeg medele at ei 20 pakkning Mallboro ligger paa rundt 10 kroner. For dere andre som holder avstand til slikt og folger Grete Rodes og Fredon Lindebergs smale sti saa ligger et maaltid mat paa mellom 10 og 30 kroner. 10 kroner er gjerne en snadder wok, mens 30 kroner tilsvarer steik/biff.

Koste meg noe veldig i Luang Prabang. Eirik og Oeystein tok det veldig med ro saa jeg farta rundt en del paa egenhond og besaa mae lide grann. Veldig fin by aa sulle rundt i noen timer til fots. Legger ved et par bilder jeg knipsa. Var innom en del Wats, templer, ogsaa. Museumet her er i kongens gamle palass saa der fikk jeg sett mange flotte skatter han hadde faatt i gave fra andre nasjoner. Alt fra maanestein fra USA til elfenbeinsfigurer og gull og edelsteiner. Det er komunistene som styrer i Laos naa. Saa vidt jeg forsto ble kongen sendt nordover i landet i fangeleir for aldri aa bli sett igjen ei gang i 1975 da Pathet Lao tok over. 

1. Her ser dere litt arkitektur fra Luang Prabang 2. Idyliske Big Tree Cafe 3-4. Wat Xieng Thang 5. Fra Phu Si tempelet, den sovende Buddha

Neste dag tok jeg en liten elvebaat opp Mekong elva til Pak Ou caves. Det er ei limestonehule full av smaa buddhafigurer folk har satt igjen og ei hule med et tempel inni. Var egentlig litt lei av aa sitte i baat paa Mekong, men jeg gjorde et stopp i en riswiskeyvillage paa vei opp saa det ble ikke saa lenge av gangen. Lao lao er rett og slett ris tilsatt litt gjaer, kokt og destilert. Styrken ligger paa spennende 30-50% mente de, men det smakte kjass saa det ble med smaksprovene.

1. Ris i bunnen av tonna, ild unner, kokes opp, dampen kjoles i toppen og drypper ned i roret. Samles i krukke. 2.  Vicere tester litt Lao lao (riswiskey). Dette bildet er egentlig fra Phonsavan, men passet bedre inn her.

Eirik og Oystein tar den 22. februar bussen til Vang Vieng. Jeg onsker aa faa med meg Plain of Jars og tar bussen til Phonsavan, en liten avstikker paa veien sorover. Kjorer gjennom et fantastisk fjelllandskap i 8 timer. Her finnes ikke buer eller tunneler saa lengste strekket rett frem var ikke lenger enn 10 meter. Autovernets tid er enda ikke kommet til Laos saa fjellskrentene paa 200-300 meter foltes til tider truende. Problemet med uoversiktelige svinger loeses ved aa tute litt for svingen. Om man ikke faar et svar kan man regne med klar bane. Forbikjoring i oppforbakke i ytersving med motgaaende trafikk i gamel buss som er fullastet ville kanskje dere der hjemme i Norge annse som problematisk? Det er i saa fall bare fordi dere ikke vet aa tute paa de rett stedene. Kjopte noen sabla gode friterte bananer der vi stoppet for lunsj.

Phonsavan ble ganske hardt bomba under Vietnamkrigen. Et bombeangrep hvert 8 minutt i ni aar tilsvarer et tonn bomber for hver person som bodde i Laos. 30% av bombene eksploderte ikke saa det er et stort problem for lokalbefolkningen selv i dag. UXO staar for unexploded ordnance og blir ryddet av UXO Lao og MAG (Mines Advisory Group, GBR.). Jeg tok en tur innom kontoret deres her i Phonsavan for aa studere saken naermere. Jeg hadde alt faatt inntrykk av at det fantes en del skrapmetall fra krigen etter som en del gjaerder, fundament, aksebeger, griller og honsehus besto av bomber og granater og russiske tanks. Skal ikke prate for mye om dette saa runder straks av om denne saken, men forstaa at Laos er et lutfattig land og at de ikke toerr aa rydde nytt land til jordbruk fordi det ofte er da det smeller av ei bein, en arm, ei oye eller et liv. Mye av bombelasten besto av clusterbombs, raketter som deler seg over maalet og ut kommer hundrevis av smaa granatliknende baller. Det er ofte disse folk kommer borti. Amerikanerne provde aa bombe Ho Chi Minh trailen, men viste ikke hvor den var saa de teppebomba hele omraadet. Laos ble sett som nokkelbrikken i Dominoteorien for dere som har hort om den. I Phonsavan sover jeg for 10.000 kip/6.50 NOK natta. Det billigste saa langt.

1. MAG har rydda omraadet rundt Plain of Jars site 1,2 og 3. Betongklosser i bakken anngir hvor mann kan gaa og hvor man risikerer aa bli sprengt. 2. Gjestehuset jeg bodde i hadde flere monter med rester fra krigen. Dette er et av dem. Langs veggene sto det 1 meter hoye granater og mitralioser.

Plain of Jars er en rekke steinkrukker som stammer fra langt tilbake i tid (beklager den daarlige noyaktigheten, jeg skammer meg). Paa folkemunne mener mann at de ble laget for aa oppbevare Lao lao (riswiskey) etter at de beseira noen de sloss mot ei eller anna gang (ahhrrg…). I Laos kremerer mann sine venner og familie i stedet for aa begrave dem saa de laerde mener krukkene ble brukt til aa oppbevare asken som er igjen etter en slik prosess. Det var ganske harde kamper her under krigen saa en del krukker odelagt som dere ser paa den naermeste krukken paa det forste bildet. Jeg tok ogsaa turen innom ei hule Vietcong hadde gjomt seg i, men som amerikanerne klarte aa bombe taket paa saa det ramla ned paa de som sov der. Fint aa reise litt aleine. Treffer lettere nye folk og deilig frihetsfolelse. Inkludert i turen var ogsaa et stopp i wiskeyvillage. Dette stedet laget mye bedre wiskey. Er ikke saa mye mer aa gjore i Phonsavan saa har bare ei natt her for jeg tar bussen til Vang Vieng. 

Krukkene fra the Palin of Jars. I bilde nummer to lener jeg meg mot kongens krukke, den storste av de alle. Han var enten glad i wiskey, eller veldig tjukk.

Ankommer Vang Vieng paa natta, men ved hjelp av presis navigasjon og mange raad fra velmennende fulle backpackere som peker litt hver sin vei saa finner jeg guesthouset Eirik og Oystein har ordnet tremannsrom i. Neste morgen drar vi paa tubing. Har dessverre ikke noe bildet fra dette, men tror Eirik eller Oystein legger ut noen etter hvert. Tubing bestaar av at man leier ei king-size badering og tar en tuk tuk opp et stykke langs ei elv. Her hopper man uti elva og driver “stille” nedover. Man faar gjerne en skokk unger ogsaa med paa laset. Eirik har rekorden med tre unger pluss seg selv (obviously (with the nobs on)) i baderingen saa han sleit litt med oppdriften. Med faa meters mellomrom hist og her langs elvebredden ligger utesteder/puber man kan kjope oel og drinker eller noe magisk fra den spesielle menyen (strenge lover, men ingen politifolk gjor at man finner en del knarkere her. Ulovligheter selges i de fleste resturanger og utesteder og er billigere en Coca Cola). Det geniale er slengtauene de har paa alle sjenkestedene. Noen av dem var ganske hoye og man fikk bra fart ved aa klatre opp i noen taarn de hadde bygget. Dette ble seff bare goyere og goyere. Vi tok turen ned med noen svensker og traff paa en del folk fra Mekongbaaten. Veldig sosialt, selv om man maa skrike litt gjennom tecno fra sprengte hoytalere. Faar spilt litt fotball for forste gang paa turen med en unge langs elvebredden og klatret litt i noe bambus byggverk. Fikk skikkelig klatreappstinenser ettersom tubinga gikk langs noen fantastike fine klatrefjell. Fikk gjort mine forste gode gjerninger ogsaa da jeg maatte dra av et eldre fransk ektepar fra ei grunne. De ville ikke bli blaude ved aa gaa ut av baaten sin. Treffer en eldre hollender som ikke prater om annet en skoyting paa den hellige bislet isen (det forste han reise for aa se naar han kom til Norge) og kong Haakon. Han forteller meg ogsaa historien om the sweedes from Norway som vist nok alle paa mekongelvebaaten hadde kalt oss uten at vi selv viste det. Ser denne bloggen blir sabla langt, saa skal spare dere for den historien, men vi blir i hvert fall fire netter her. Sykler rundt aa ser paa huler og bader og er som regel paa Smile bar paa kvelden og snakker med andre backpackere.

Store huler som det tar en halvtime aa labbe rundt i. Stalkitt/dryppstein.

Oystein og Eirik paa vei til hule. Eirik og skog med trapp. Oystein og Eirik sykler i fint fjellandskap. Audun og Oystein og Eirik leker Indian Jones i hule. Audun og nordmenn paa Smile bar.

Neste desinasjon Ventianne, hovedstaden. Sleit en del med aa finne plass aa bo pga hoysesong, men finner til slutt ok hotell (fysj aa dyrt (relativt)). Vi feirer Eiriks bursdag, men er alle slitne etter reisen, saa det blir en tidlig kveld. Jeg er noe inni heiane i tvil paa om jeg skal ta flyet til Hanoi eller 22 timer buss til Hue i Vietnam. Har ikke saa god tid i Asia som jeg trodde. Her kunne jeg godt vaert et par mnd lenger enn de 7,5 ukene vi har. Vurderte aa droppe heile Vietnam for aa reise ned Laos og inn i Cambodia, men naa ser det ut til aa bli Vietnam paa meg uansett. Tror jeg velger aa reise litt aleine igjen. Har ei uke kortere reisetid nord for Bangkok fordi jeg vil vaere i Bangkok den 13. mars i stedet for 20. mars. Kofor daa daa? Fordi pys kommer paa besoek igjen. Kofor daa daa? Fordi det var litt lenge aa vaere borte fra hverandre. Kofor daa daa? (lang historie kort, det gleder jeg meg til).

Jepp, hyggelig at dere var med heilt til slutt. Blei litt vasete, men sov for lenge i dag saa da blir jeg litt treig i knotten. Vanskelig aa spare dere for all Laos historien, men jeg klarte aa viske det ut foer jeg publiserte bloggen. Haaper alle faar lyst aa reise her, du faar det garantert goy og de lokale er fattige og trenger litt turistpenger. Prades…

Her er adressen til MAG for dere som vil vite mer om dette http://www.mag.org.uk/.

6. uke, Thailand og Laos

Se det, se det folkens. Koser oss paa tur. Begynner ukens blog med et bilde der vi ser ganske fornoyde ut.

Meg og Eirik ser fornoyde ut.

Har ikke heilt kommet over Kilimanjaroturen enda saa her har dere et par bilder til. Doktor Eli sendte meg noen bilder paa mail som kan bidra til ny innsikt for dere lavlandstravere om hvordan det er aa eventyre seg opp Kili. De tre siste er fra Lars-Kristian. Jeg hadde som sagt ikke strom paa mitt kamera under kilituren, saa maa derfor legge ut bilder litt ettersom jeg faar tak i dem.

Paa det forste bildet er vi et sted paa veien mot Kibo hut. Paa det andre bildet spiser vi middag paa Kibo hut (4800). Det tredje bildet er av kolonialbriten som eide hotellet som arrangerte turen. Det fjerde bildet viser isbre paa toppen av kili. Det femte er jeg usikker paa, men trolig 3800 moh et sted.

Gleden over aa reise sitter fremdeles sterkt i kroppen. Noen dager kan man fole seg sliten, men litt snus og en Singha eller Beerlao pleier aa ordne den biffen. Unntaket er at baade mormor og farfar har dod med faa ukers mellomrom. Det har vaert hardt aa vaere saa langt borte under slike omstendigheter. Har ikke mulighet til aa reise hjem i begravelse da det vil koste mangfoldige tusen. Det er litt spesielt aa vaere paa andre siden av jorden naar slikt skjer. Det eneste man kan gjore er aa sette seg litt for seg selv og prove aa ta et stille farvel.

Asia reisen har begynt. Tidlig den 9. februar lander vi i Bangkok. Med hevet brystkasse praier vi taxi og kommer oss til backpacker omraadet i denne byen sydende med liv. Den fjerne oesten skal dokumenteres! Plutselig angriper jet-lagen og vi faller i sovn. Dramatikken er utholdelig.

Bangkok ble en slags doesig vugge for meg. Trengte noen dager paa aa hente inn ny energi. Jeg hadde lest meg noe inne i heiane opp paa Kina. I den sydlige Yunnanprovinsen av Kina ville jeg reise. Vaermeldinga for den neste uka var regn og 5 grader celcius. Jeg vet ikke om de har like flinke vaermeldere som Kristen Gislefoss, men jeg tok ingen sjanser. Ble derfor litt styr aa finne ut hva jeg skulle i stedet. Dette er vel egentlig ingen plage.

I Bangkok satset jeg likvide verdier paa at city skulle slaa united. Dette er jo et klassisk hat-oppgjor. Eirik sverger til united, mens jeg av og til florter litt med city selv om jeg holder med gunners. Det var slik jeg vant en Beer Chiang den gangen jeg reiste i orienten (united 1 – city 2).

Thaiboxing var snadder. De forste kampene var med unggutter i 45 kilos klassen saa det startet med litt mildt voldt foer de store gutta ankom. Hovedkampen, kamp 7, veide inn paa 74 og 74,5 kilo. Interresant aa se hvordan de forskjellige utoeverne prioriterte forskjellige taktikker. Noen ville denge motstanderen som i bryting. Noen oensket aa sparke krok paa motstanderen (kommer en ganske kip fotblad mot rompe/laar klaskelyd. Tror jeg hadde ungaatt denne taktikken bare paa grunn av dette). Andre ville helst gi den klassiske knytteneve paa tygga til motstanderen. Flesteparten folte det var greiest aa mokke kneet mot nyrene til han de fighta mot. De lokale tilskuerene vedda stor valuta. Forsto aldri hvordan systemet deres fungerte, men de vifta som regel to eller tre fingre i lufta saa fort at man lurte paa om de ville fly. Etterpaa gav de hverandre penger. Jeg tror kanskje han som vifta fingrene fortest vant pengene. Det hadde rett og slett ikke noe med thai-boxinga i ringen aa gjore, men var en slags Thailands versjon av OL-floka. Blir selvsagt noen turer med tuk-tuk. Mye eksos i Bangkok.

1. vet ikke heilt 2. Thaiboxing

Tar et nattog nordover til Chiang Mai. Saa vidt jeg husker var det 10 timer det tok. De gjor om to og to seter til senger. Fungerte veldig bra. NSB ta dere ei bolle. Ankommer Chiang Mai. Etter flere dager med lavt tempo foler jeg for fart og spenning. Trenger aa blaase ut litt krutt. Tiltak blir gjort, men jeg angrer en del akkurat naar det staar paa som verst. Eirik er litt i limbo, men jeg drar han ut av det og overbevisser han om at det er goy og godt for sjelen aa hoppe ut fra en taarn 50 meter over bakken kun sikret med et ACME-strikk i beina. Time to go Bungy jumping! Tar taxi et stykke paa vei og saa et stykke inn i skauen. Her har de rigget et 50meter hoyd taarn med transportkurv. Under er en liten vanndamm. Noen andre reisende hopper i det vi ankommer. De hoier og skriker mye og noeler litt foer de hopper. Ser enkelt og greit ut. Ikke noe problem tenker jeg. Av en eller annen grunn har jeg mye selvtilitt den dagen. Det skal koste meg dyrt. Jeg veier inn paa fattige 75 kilo. (Reisen har revet av meg 5 kilo hoyeksplosivt Straismannkrutt. Fra naa av kutter jeg alt gronntfor og spiser bare biff og pomfri). De spor om jeg vil duppe nedi vannet foer strikken drar meg opp igjen. Jeg takker ja til dette siden det ser mye mer beinhardt ut. De kan ikke love at jeg kommer nedi vannet fordi de ikke er saa flinke til aa justere strikken. Jeg var ikke noe glad for aa hore det. De vi har truffet paa i ettertid sier det ikke er noe saerlig aa hoppe stikk i Thailand fordi de er saa laxe paa sikkerhet. Jeg setter meg i kurven og den beveger seg oppover taarnet. Foler meg fremdeles sikker paa at dette gaar glatt som aa klatre opp i pipa paa Strai Kjokken. Paa toppen reiser jeg meg og gaar til kanten. Hoppemannen som er med opp kaster utfor strikken. Jeg holder meg fast i rekkverket med en arm paa hver side og lofter meg selv opp i det strikken gaar utfor og det kommer ett rykk. Jeg blir nesten dratt utfor og blir litt redd (, men paa en mannlig maate). Hoppemannen sier jeg ikke maa kike ned, men paa fjellene rundt. Jeg kiker ned. Drid au, jeg blir ganskje skjelven. Jeg skjelver faktisk litt menst jeg skriver dette. Jeg roper fytti katta, men det hjelper ikke noe serlig. Jeg puster litt og angrer meg noe veldig. Vurderer ikke alvorlig aa kjoere vogna ned igjen, men hypofysen presser paa med anti-hoppe enzymer. Jeg sier ready til hoppemannen og han teller ned fra 3 til 1. Jeg nynner litt paa “du skal faa en dag i morgen”. Three—two– kiker paa fjellene og faller for one. Sykt kick. Treffer vannet og gaar nedi til brystet. Snadder! Tar en tur til nattmarkedet for aa roe nervene med litt pruting paa noen t-skjorter.

1. Paa vei opp til dodens plataa 2. Staar der aa psyker 3. I fritt fall 4. Paa vei opp igjen etter aa ha truffet vannet

Tar en trekkingtur til jungelen i tre dager, to netter. Litt skuffet over at vi ikke ser noen dyr, fugler, insekter eller spennede planter. Kunne liksegodt gaatt fem runder i lysloypa. Vi bor i noen landsbyen med fjellfolk som har vandret inn fra Tibet og Kina de siste 200 aarene. Mange hons som kakler rundt. De har en gitar paa lur saa jeg spiller Stairway to Heaven med Led Zepplin. De er ganske fornoyd med det, men naar meg og Eirik proever aa dra Reinert med beinet faar de nok halvveis i forste verset. Vi begynnte litt for lyst saa det hele ble ganske pinlig:) Jeg spiller noe Pink Floyd og Rocking in the free world med Neil Young saa da faar jeg respekten tilbake. Ganske kalt om natta. Neste dag bader vi i et veldig fint fossefall. Brenner baal begge nettene og kjaser med de andre paa turen. Siste dagen var desidert goyest. Vi startet med aa ri paa elefanter. Meg og Eirik sitter i ei korv paa ryggen, mens en elefantrytter sitter paa hodet. Paa ruta vi folger er det noen taarn med lokale som selger bananer og sukkerror vi kan gi elefanten. Meg og Eirik er litt kipe og kjoper ikke noe, men da nekter elefanten aa gaa videre. Vi kjoper derfor en bundt sukkerror. Det viser seg at det er ganske goy aa fore den. Den slenger bare snabelen sinn opp til oss paa toppen av ryggen. Den suger inn og vi stapper et sukkerror i det ene neseboret. Dette gjentar seg hvert 1,5 sekund saa vi gaar tom i lopet av 20 sekunder. Halvveis i turen spoer jeg om jeg kan sitte paa hodet aa styre. Elefantrytteren hopper bak til Eirik og jeg foeler meg som Hannibal over alpene der jeg sitter paa elefantknotten og prover aa ikke dette av i nedoverbakke. Saa er det tid for bambusflaate paa elva. En guide forran og fire turister bak. I et par av strykene kjorer vi oss fast saa alle tryner. Jeg kiler beinet mellom to bambusstenger og Eirik forstur tommelen. Siste stykket staar jeg forran og tar oss noe ukontrollert ned de siste par strykene. Det er paa haaret at jeg klarer aa unngaa en stor stein saa jeg tror de andre turistene var glad naar vi var ferdig.

1. Will og Scott (Am.) koser seg med en royk i bekken 2. Idylisk bekkefall 3. Eirik i rismark utenom sesongen 4. Samling rundt baalet. 5. Rundt baalet fremdeles 7. Goy kroll paa treet. 8. Fossen vi badet i 9. Elefantridning med noen av de vi var med 10. Jeg er kongen paa elva og loser turistene ned

Tar buss 8 timer til Chiang Khong. De har presset inn 3 i stedet for 2 seter paa den ene siden saa vi sitter sykt trangt. Naa er vi paa grensa til Laos. Grensa mellom Thailand og Laos er Mekong saa vi tar en baat neste morgen og freser over til Huay Xai, ordner oss visum og slenger oss paa en saakalt slow-boat ned mot Pakbeng. Harde trebenker og trangt om plassen i 8 timer, men goy aa vaere paa legendariske Mekong. Godt foersteinntrykk av Laos. Snille mennesker saa langt, og god mat. Neste dag tar vi slow-boat til UNESCO listete Luang Prabang. Nye 9 timer paa trebenker og enda trangere plass. Tror de skvisa inn 110 folk paa en baat beregnet til 80. Noen turister er feige aa nekter aa vaere med. Blir litt lei paa slutten, men digg aa sitte med ei oel paa elvebaat i Mekong mens man leser godt lektyre.

1. Mekongelva, landsby og fjell 2. Ungene syntes det er goy naar folk ferdes forbi. Elva er eneste mulighet for kontakt med omverdenen. Finnes ingen veier her. 3. En fisker 4. Idyliske mekong 5. Utsikt fra en riswiskeylandsby ved Mekong jeg var innom 6. The Beerlao superhero

Luang Prabang er fin by. Liker meg veldig godt saa langt i Laos. Har sett en del spennende arkitektur og mye fine buddhist templer. Finner ogsaa et scandinavian bakery her saa vi faar godt frokost. Utsoekt og billig mat her. soo long/…

5. uke, Dubai (UAE)

Vanvittig overgang aa komme til Dubai fra Dar es Salaam. Her er det gullende rent og alt lyser og glinser. Alle bilene er blankpolert, alle vinduene er speilblanke og alle skitne arbeidere er kjort bort og stuet inn brakkeleierer i orkenen. Det finnes nesten ikke fotgjengere. Byen virker nesten dod paa natta. Det er mange biler som freser rundt, men man ser nesten ikke folk. Ganske deilig faktisk.

I Dubai har jeg vaert saa heldig aa faa besoek av ei nett lita froeken. Tone kom to dager foer meg saa hun moter meg paa flyplassen. Foles merkelig aa se henne etter fire uker paa reise (foles som jeg har vaert borte mye lenger), men jeg er veldig glad og vi har det veldig greit her nede i Dubai.

Vi beser oss litt paa Mall of Emirates som er det storste handlesenteret her nede. Vi brukte kanskje 5 timer paa aa se 1/3 del av det. Tipper mamma og min soester sikler naar de leser dette, men for meg som fremdeles gaar i buksa fra ungdomsskolen (den brune floeyelsbuksa (ja det er sant)), var det heilt sykt aa se. Med det sagt saa kjoepte jeg faktisk bukse, genser og sko:) Fikk ogsaa handlet ny batterilader til fotokameraet. Jeg gikk tom for stoem under safarien saa har ikke saa mange bilder fra Kilimanjaro, Zanzibar og Dar es Salaam, men faar kopiere av de andre jeg har reist med. Det er en del billigere enn i Norge. I dette handlesenteret ligger ogsaa et innendors skisenter som faktisk har sort loype! Det var ganske sykt aa se en stor bratt skibakke mitt i orkenen. Videre var vi aa saa paa syv stjerners hotelet, men de hadde dessverre ikke sightsing naar vi var der:( Gullmarkedet er heilt enormt her nede. Det henger gull i store kladaiser fra alle vegger. Her har de gullsmykker stoerre enn dem Kroesos og hun dronninga fra Saba hadde. Stort utvalg enten du vil ha ringer, smykker eller skjeder. Kjorer et stykke paa 6-felts motorvei med skyskrapere paa begge sidene saa langt oye kan se. De er utrolig flott laget. Mange har glassfasader (som selvsagt er supergnukka) saa da ser du refleksen fra skyskraperne paa andre siden ogsaa.

En av kveldene sitter vi paa en resturant langs elva med lampevarme og vannpipe. Vannpipen her nede er utsoekt kan jeg meddele dere vannpipe fantaster der hjemme. Er innom ei strand en av dagene, men det er bukse og genser vaer dessverre saa det blir ikke noe bading. Skuffende kalt i Dubai maa jeg noe overraket bekjenne. Vi reiser saa til Global Village som er stedet handelsfestivalen holder til. Pompose greier der Egypts handelsblokk befinner seg inni en stor pyramide og Kinas handelsblokk er i en minikopi av den rodeplass. Her har de honning fra Jemen, trommer fra Kenya og dupeditter fra Taiwan. Mye fjas, men en del goye ting ogsaa. Magen ikke min beste venn saa det blir pizza-hut take-away paa hotellet:) Siste dagen klipper jeg haaret. Det var fryktelig lite nusselig og hadde et sabla stort volum naar jeg hadde brukt shampoo. Det saa ganske kult ut naar jeg ikke vaska det, men det klissa seg fast i taket paa taxien. De andre mente jeg nesten hadde faatt dreds. Hadde egentlig backpackerstilen inne, men naa ser jeg kjedelig ut igjen. Alikevel er jeg fornoyd med valget. Kjedelig naar puta henger fast i hodet paa veg til frokost. Flesker til med middag paa Hilton Hotel paa Tone foer vi tar turen til flyplassen. Jeg syntes det er hardt aa resise fra pys igjen, men pys kommer kanskje paa besok en gang til?

3-4. uke, Stone Town, Dar es Salaam (og bonusspor/summering Afrika)

Hiv ho, se det:)

Avsluttet vel sist med at vi var paa vei til Stone Town, Zanzibar. Etter aa ha fjaset rundt paa strendene i Nungwi noen dager var det paa tide med litt miljoe forrandring. Vi tar avskjedd med Lars-Kristian som vi naa har reist med i tre uker. Det var ingen som begynnte aa grine, men vi lovet aa vaere bestevenner for evig! Neida, vi gjorde ikke det, vi bare grein.

Glemte vel aa nevne at det er et stort rastafarimiljoe paa Zanzibar. Var ikke saa mange turister paa oeya saa ble mye dem man ble sittende aa snakke med paa kveldene. Interresant, men det daffe fredelige imaget var mye fasade, eller du er ikke rastafari fordi om du gaar med Bob Marley T-skjorte. 8-10 lokale rastahelter karnoeffla i hvert fall en annen lokal fordi han drakk medbrakt i strandbaren. Fikk ikke med meg opptakten, men de knuste i hvert fall ei flaske i skallen paa han og ga seg ikke foer de hadde denga han i svimme og litt til. Stygg sak, men etter politiet ogsaa hadde sloss litt med han fortsatte festen heldigvis som foer og alt var glemt. En norsk student fikk noen kutt i ryggen fra flaska som knuste og suste gjennom lufta. Nok solskinnshistorier, la oss reise til Stone Town.

Freser over oeya i folkevogtaxi med Bob Marley paa baann gnu. Faar med oss litt lokalhistorie i Stone Town. Ser slavemarked og fangehull. Slavehandelen gikk som regel gjennom Zanzibar i hele oest-Afrika saa vidt jeg forsto. Fangehullene kunne romme 120 mann, men var ikke stoerre enn to av forsvarets knappetelt. Etter hvert skjoenner vi at guiden vaar er narkoman. Han vil ha masse penger, vi stresser litt, pruter litt og betaler. Masse penger er kanskje 65 norske, men faar litt mer for det her nede:) God stemning naar vi ser Ars knuse New 3-0. Sykt mange gunnerstilhengere her nede saa det er en fin maate aa bryte isen med folk i hele Tanzania. Selgerne i Stone Town er utrolig slitsomme! Vanskelig by aa navigere paa natta. Trange gater i mur som ser like ut over alt. Tar ferja til Dar neste dag.

Ankommer Dar es Salaam og henger ut med Fredrik og gjengen. Robert (mexicaneren vi besoekte i Mexico for halvannet aar siden) og Kjetil Abildsnes (Straismann) er der ogsaa. Henger ut paa en del lokale steder. Fredrik kjenner jo en del steder og folk etter hvert. Grillet geit med banan var den mest originale retten saa langt. Fredrik har bursdaf naar vi er her nede, det har ogsaa en han bor med. Bursdagene blir feiret paa Sweet Easy der de har husband. Goey stemning og treffer mange andre reisende. God, men “dyr” mat edes opp. Overraskende mange soede lokale damer i Dar, men paa utesteder er det oftest sedler og ikke ord som tages best imot.

Traffikken i Dar er relativt haaploes. Koe over alt og daarlige veier. Kjoerer daladala et stykke. Det er minivaner/minibusser med uendelig plass. Uansett hvor overfylte de er saa tar de alltid med alle paa busstoppet. Naar koen staar stille kjoerer de forbi i groefta eller over jordet. Veldig goey aa sitte paa. Ellers er folk flinke til aa bruke bilhornet naar du minst venter det.

Faar sett FN kontoret til Fredrik og besoeker fiskemarkedet. Her har de mye goey fisk, blekksprutt og reker. Kjoeper baracuda som vi griller hos Fredrik. Krydder/groennsak/fruktmarkedet har det meste og mye av det. Billig er det ogsaa. Robert er mesterkokk og Anette hjelper aa tilbrede. Jeg fyrer opp grillen (siden jeg er mest mannfolk). Fredrik og Regi (som bor i samme hus som Fredrik) inviterer en haug av folk til bursdagfest sammen. Dama til han som regiserte Kill Buljo skal proeve aa skaffe meg rolle i Kill Buljo 2. Kvelden avsluttes med aa klatre opp paa taket.

Gleder meg til aa moete Tone i Dubai. Kjoeper noen suvenirer siste dagen og fiser av sted til flyplassen. Takk for gjestfriheten Fredrik! Hadde det knallbra i Dar. Prades hjemme i sommer.

Bonusspor:

Paa Zanzibar er det en del kontrollposter/bomavgifter. I den ene bommen som laa litt avsides gav vi bare dagens avis som betaling til vakten. Han kjedet seg saa der ute.

Oeystein hadde noia og tror resepsjonisten paa Marangu hotell (der vi startet Kilimanjaroturen) har HIV fordi hun gir oss et slapt haandtrykk naar hun tar oss imot:) Sorry Oesten, men maatte bare ha det med.

Kanonene paa Navarone knaller og braker hoeytog trygt gjennom hele Afrika for enkelte, men med en god artellerioffiser klarer jeg meg greit nok.

Det er ikke goey aa baise paa 5300 moh naar det er hundre andre som gaar samme loeypa. Heldigvis er det moerkt 02.13 paa natta, men folk med hodelykt som lyser paa deg gjoer deg ganske eksponert. At de snur seg bort for saa aa lyse tilbake paa deg gjoer deg enda mer eksponert. De fortjenner spark i aessen. Det var litt kalt ogsaa:)